|
Workshop 1: Hvordan skal den nordiske velferdsstaten organiseres – etter New Public Management?
I løpet av de senere årene har det blitt snakket stadig mer om governance, joined up government og whole of government i stedet for NPM. En ser konturene av en ny generasjon av reformtenkning, gjerne kalt post-NPM tenkning. Begreper som whole-of-government vektlegger horisontal samordning internt i organisasjoner, smart practice fokuserer på behovet for samarbeid internt og eksternt for å finne praktiske løsninger på ulike problemer og value-based management betyr at ledere i sterkere grad enn før bør tenke felleskap både horisontalt og vertikalt, og ikke spesialinteresser eller subkulturer. Governance er også blitt et nytt buzz-ord. Her fokuseres det tydeligere på det offentliges samarbeid med ulike private aktører gjennom ulike typer partnerskap, og det snakkes som samstyring om nettverk hvor det offentlige og andre aktører går sammen om å løse oppgaver. Er det slik at NPM er i ferd med å tape terreng og ser en etter hvert en pendelsvingning tilbake til mer klassiske byråkratiske arbeidsformer og styringsvirkemidler, supplert med samstyring?
|
Workshop 2: Grensekryssende forvaltning
Grensekryssende varer, arbeidskraft, kapital og andre tjenester, og grensekryssende kriminalitet, byr på nye utfordringer for offentlig forvaltning som tradisjonelt er vant til å håndtere spørsmål innenfor landets grenser. Det melder seg f.eks. spørsmål om effektiv informasjonsutveksling kontra personvern, felles europeisk forvaltning kontra nasjonale særegenheter og verdier, bindende myndighetsutøving tvers over landegrensene, tilsyn med grenseoverskridende virksomhet og internasjonalt politisamarbeid. Mellom noen av de nordiske land kan det bli spørsmål om interkommunalt samarbeid på tvers av landegrensene. Denne workshopen vil ta opp flere av disse problemstillingene og også gi mulighet for en diskusjon om EUs innvirkning på offentlig sektor.
|
|
Workshop 3: Hvordan skal man fordele byrder og goder mellom generasjonene?
Befolkningen i de nordiske land blir stadig eldre. Dette er en tendens som vil vedvare – verken fødselsraten eller innvandring kan endre det. Det norske SSB (Statistisk sentralbyrå) legger til grunn at antall personer over 67 år i Norge vil fordobles innen 2060. Dermed vil behovet for velferdsytelser som pensjon og helsetjenester øke kraftig. Samtidig vil det bli færre yrkesaktive som kan møte behovet. Hvilke grep må foretas for å sikre en god prioritering mellom generasjonene? Kan dagens unge forvente samme pensjonsutbetaling, pensjonsalder og kvalitet i helse- og omsorgstjenester som eldre i dag får? Også klimautfordringen fremtvinger grunnleggende spørsmål om generasjonens ansvar og rettferdig mellom generasjoner. I hvilken grad kan vi overlate til fremtidige generasjoner å betale for vårt forbruk i dag?
|
Workshop 4: Administrativ sanksjonering
Fremveksten av reguleringsstaten og reguleringslovgivning, eskaleringen av miljø- og klimaproblemene, anerkjennelsen av at selskaper må ansvarliggjøres og masseavgjørelser og bagatellforbrytelser: Alt stiller nye krav til effektiv sanksjonering som den tradisjonelle strafferettspleien kanskje ikke er best egnet til å håndtere. Flere land har lagt – eller legger – i radikal retning ansvaret for etterforskning og sanksjonering over fra politi og påtalemyndighet til den spesialiserte forvaltningen. England har ved Regulatory Enforcement and Sanctions Act 2008 gjort en gjennomgripende omlegging av sanksjonssystemet. I Norge skjer utviklingen gradvis og kan gjennom oppfølgingen av Sanksjonsutvalgets innstilling (NOU 2003: 15) få et tilpasset rettslig rammeverk og overordnet lovforankring. I Sverige har to lovarbeider lagt om fra strafferettslig sanksjonering til administrativ sanksjonering på viktige lovområder, Sanktionsavgiftsutredningen (SOU 2006:58) og Fiskesanktionsavgiftsutredningen (SOU 2007:20), Miljösanktionsavgifter SOU 2004:37.
|
|
Workshop 5: Fortid og fremtid for nordisk forvaltning
Målet med denne workshopen er å sette forvaltningsutfordringen i perspektiv med et forvaltningshistorisk tilbakeblikk og et blikk inn i femtiden. Hvordan kan nordisk forvaltning se ut i 2030? Hvilke utfordringer sto nordisk forvaltning overfor i 1950, hvordan ble de løst og med hvilke konsekvenser? Er kravene som stilles til byråkratene og byråkratiet i endring? Hva karakteriserer den gode byråkrat anno 1950, 2000 og 2050? Hva er de store utfordringer for forvaltningen fremover? Er de nordiske forvaltninger robuste i møtet med fremtidens utfordringer? Hva kan vi lære av fortidens byråkrati og forvaltning?
|
Workshop 6: Gjør menneskerettighetene noe med offentlig forvaltning? Krav, konsekvenser og kostnader
De nordiske land er forpliktet av en rekke internasjonale menneskerettskonvensjoner, og internasjonale menneskerettigheter er i stor grad en del av nordisk rettsorden. De kan stille krav til offentlig saksbehandling og offentlige tjenester, og setter begrensninger for offentlig inngrep. Er forvaltningens tjenestemenn seg bevisst disse kravene? Har menneskerettighetene endret arbeidet i offentlig forvaltning, både resultater og arbeidsmåte? Hvordan sikres det at offentlig forvaltning opptrer i samsvar med menneskerettighetene? Griper menneskerettighetene for sterkt inn i forvaltningens (og politikernes) prioriteringer i de nordiske land? Medfører respekt for menneskerettighetene økte kostnader i offentlig forvaltning? Er det lettere å få bevilgninger til tiltak når det kan argumenteres for at de er påkrevd av hensyn til menneskerettslige krav?
|
