19. januar avholdes årets første medlemsmøte i auditoriet i R5, Regjeringskvartalet. Bakgrunnen for temaet for medlemsmøtet kan oppsummeres slik: En rekke enkeltsaker har aktualisert spørsmålet om hvordan politikere skal forholde seg til media? Det kan hevdes at det norske politiske-administrative system ikke vil fungere dersom politikere ikke lærer seg å ha is i magen. Hvordan skal politikerne få arbeidsro? Hvordan skal de få rom og tid til å tenke store tanker, store ideer? Har symbiosen pågående media og politikere utviklet seg til å bli et pervertert styringssystem? Dette leder oss til å stille spørsmålet:

Er departementene mediastyrt?

Tirsdag 2. mars vil tema for medlemsmøte være datalagringsdirektivet. De færreste vet mye om hva datalagringsdirektivet innebærer. Det hevdes av tilhengerne av direktivet at det har stor betydning for forvaltningens virke og muligheten til å gjennomføre viktig politikk. Det hevdes at motstandere at direktivet tilrettelegger for utilbørlig overvåkning og angriper privatlivets fred. Direktivet aktualiserer spenningen mellom personvern og andre verdier.

Vi stiller spørsmålet:

Datalagringsdirektivet, personvern, kriminalitetsbekjempelse - symboler eller virkelighet?

Årsmøte avholdes 18. mars 2010 klokken 18:00 og som tradisjonen har blitt på Det Norske Videnskaps-Akademi. Etter det formelle årsmøtet vil lege Jørgen Skavlan foredra med tittelen:

Frisk nok for livet?

Foredraget vil bli etterfulgt av middag i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Medlemsmøtet denne gangen dreier seg om det som på engelsk omtales som "revolving door politics" (svingdørpolitikk).  Uttrykket betegner fenomenet der politikere og byråkrater veksler mellom roller i industrien og roller i staten som påvirker den samme industrien. Kritikere hevder at vekslingen mellom roller fører til interessekonflikter og endog det som på engelsk blir kalt "regulatory capture" - en situasjon der myndigheten som er satt til å regulere en sektor, i stedet handler i industriens interesse på bekostning av den offentlige interesse.

Politikere som kommer fra privat sektor vil på den ene siden ha erfaring fra privat sektor som kan komme til nytte som politiker, på den annen side kan industrien ved politikeren få direkte innflytelse over viktig politikk på området - som kan resultere i for eksempel fordelaktige reguleringer.Politikere som går til privat sektor vil kunne fungere som "døråpnere" - forenkle tilgangen til ellers vanskelig tilgjengelige prosesser og politikere og besitte innsidekunnskap som industrien kan nyttiggjøre seg. Spørsmålet vi stiller oss i denne sammenheng er:

Sidebytte: Bør byråkrater og politikere settes i jobbkarantene?