TIDLIGERE MEDLEMSMØTER

2016

FØRJULSFOREDRAG

Å lede en regjering – minner og erfaringer

Gro Harlem Brundtland deler minner og erfaringer fra sin tid som statsminister. Hun var regjeringsmedlem fra 1974 og statsminister i 1981, 1986–1989 og 1990–1996. Vi har bedt henne særlig gi et innblikk fra rollen på toppen av forvaltningen, men har samtidig gitt henne frihet til å snakke om de refleksjoner som engasjerer.

MEDLEMSMØTE

Asyltilstrømningen høsten 2015: Byråkratisk krisehåndtering eller krise i byråkratiet?

I løpet av noen få uker og måneder høsten 2015 opplevde Norge en stor tilstrømning av asylsøkere. Byråkratiet måtte løse oppgaver under stort tidspress, i et politisk, juridisk og etisk krevende farvann.

Terje Sjeggestad er ekspedisjonssjef i Innvandringsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Han vil snakke om erfaringene fra håndteringen av asyltilstrømningen. Hvilke utfordringer oppstod i skjæringspunktet mellom behov for raske løsninger, ønsket politikk og forsvarlig forvaltning?

MEDLEMSMØTE

Sivilombudsmannens virkemidler og gjennomslag i forvaltningen

Sivilombudsmannen har «rett til å uttale sin mening» om forhold som faller inn under hans arbeidsområde, men kan ikke pålegge forvaltningen å endre sine avgjørelser. Samtidig er det en forutsetning at forvaltningen innretter seg etter Sivilombudsmannens uttalelser. Dette ble senest understreket av Stortinget i vår. Som en følge av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i to saker ikke rettet seg etter uttalelser fra Sivilombudsmannen, traff Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringa i styringa av sentralforvaltninga ha som ein føresetnad at ein i alminnelegheit godtek og bøyer seg for oppfatninga til Sivilombodsmannen.» Hvordan bør Sivilombudsmannen innrette sin virksomhet for å få størst mulig gjennomslag i forvaltningen? Er det behov for nye virkemidler? Hva vil bli effekten av Sivilombudsmannens nyopprettede avdeling for systematiske undersøkelser av eget tiltak?

 

Disse og andre spørsmål er aktuelle når sivilombudsmann Aage Thor Falkanger innleder om Sivilombudsmannens virkemidler og gjennomslag i forvaltningen, inkludert den nylig opprettede avdelingen for systematiske undersøkelser av eget tiltak. Professor Eivind Smith holder en forberedt kommentar.

MEDLEMSMØTE

Mediepåvirkning i sentralforvaltningen: nye rutiner, verdier og ressurser?

På dette medlemsmøtet presenteres resultater fra et nylig gjennomført forskningsprosjekt om hvordan en stadig medieoppmerksomhet påvirker norske departementer og direktorater. Hvilke strategier velges for å nå gjennom med sine budskap i mediene, og hvordan påvirkes arbeidsprosesser, verdier og ressurser i den norske sentralforvaltningen?

Resultater fra undersøkelsen presenteres av Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning. Knut Fosli, fagdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet og forfatter av boken "Medias innflytelse på justispolitiske beslutninger", holder en forberedt kommentar.

ÅRSMØTE

Forvaltningsloven i det 21. århundre – velfungerende eller avleggs?

Vi ønsker velkommen til den norske avdeling av Det nordiske administrative forbunds årsmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi torsdag 17. mars 2016 kl. 18:00.

Etter årsmøtesakene holder professor Inge Lorange Backer det tradisjonelle årsmøteforedraget, med temaet «Forvaltningsloven i det 21. århundre – velfungerende eller avleggs?»

Backer leder et nylig nedsatt offentlig utvalg som skal revidere forvaltningsloven. Økt regulering og rettighetsfesting, endret organisering med økt autonomi for statlige forvaltningsorganer og selskaper og vekst i antall klagenemnder er bare noen av utviklingstrekkene som gjør det viktig å gjennomgå forvaltningsloven etter at den har virket i nærmere 50 år. I tillegg kommer viktige samfunnsendringer i retning av et mer heterogent samfunn med økt velstand og økt utdanningsnivå, samt økte muligheter for åpenhet og automatisering av forvaltningen gjennom bruk av IKT. Er lovens begrepsapparat foreldet? Er det behov for gjennomgripende endringer i forvaltningsloven for at den skal sikre likebehandling og rettssikkerhet for borgerne i møte med det offentlige?

NYTTÅRSFOREDRAG

Hva er toppbyråkrater flinke til? Embetsmannsrollen i et komparativt perspektiv

Utdanningskrav til toppbyråkrater varierer fra land til land: I Storbritannia er man opptatt av hvilket universitet man har studert ved, ikke hvilket fag man har eksamen i. Frankrike på sin side krever en bestemt byråkratutdanning for ledere. Men felles for disse landene er at toppbyråkratene kaller seg for generalister og ser på seg selv som en elite. I det norske statsapparatet, derimot, heter det at det er faglig dyktighet som premieres, altså at de er spesialister heller enn generalister. Men er forskjellene egentlig så store i praksis?

Innledning ved Marte Mangset, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kommentar ved Tale Teisberg, ekspedisjonssjef i Finansdepartementets administrasjonsavdeling

Det nordiske administrative forbund.