TIDLIGERE MEDLEMSMØTER

2021

"LANGTIDSPLANLEGGING ELLER LANGE ØNSKELISTER?"
TIRSDAG, 12. OKTOBER

Møtetidspunkt: Kl. 17.00.
Møterom: Fysisk og digitalt

“NTP bør ikke brukes til å planlegge luftslott” mente Aftenposten på lederplass etter at Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget i sommer. “Absurd teater tjener ikke Forsvaret” var tittelen på Dagens næringslivs leder etter at forsvarsministeren måtte legge frem langtidsplanen for forsvaret på ny etter å ha fått ompuss. Langtidsplaner utarbeides i flere sektorer for at forvaltningen skal få større forutsigbarhet enn hva de årlige budsjettprosessene gir dem. Dette er en forutsetning for å gjøre større investeringer og treffe omfattende tiltak som går over flere år. Forutsigbarheten krever dog at både den sittende regjeringen og opposisjonen er lojale mot planene som er vedtatt. Samtidig kan balansen og de hårfine beregningene i planene, basert på fagetaters og ekspertorganser nitidige analyser, bli brakt ut av likevekt når mange sterke interessenter skal ha sagt sitt før planene legges frem av politisk ledelse. 

 

Vi inviterte departementsrådene Villa Kulild og Arne Røksund til å belyse fordeler og ulemper ved å ha langtidsplaner og fortelle om prosessene som legges opp for å sikre at planene får den nødvendige tilslutningen og blir gjennomført til slutt.

 

Villa Kulild ble utnevnt departementsråd i Samferdselsdepartementet i 2015. Hun har vært leder for direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) hvor hun startet som assisterende direktør, men overtok som direktør i 2010. Hun har arbeidet i 20 år i Olje- og energidepartementet, blant annet som ekspedisjonssjef og konstituert departementsråd. Kulild har også vært energiråd ved den norske ambassaden i USA. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges handelshøyskole. I tillegg har hun grunnfag i sammenlignende politikk.

Arne Røksund blir fra nyttår ny president i ESA i Brüssel. Røksund er i dag departementsråd i Forsvarsdepartement, en stilling han har hatt siden mars 2017. Han har en lang militær karriere (1984-2011) fram til grad som kontreadmiral og stilling som direktør ved Forsvarets høyskole.  I 2007 ble han sjef for Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet. I 2011 ble han departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet, og i perioden 2013-2017 var han assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet. Røksund er utdannet ved Sjøkrigsskolen og Sjøforsvarets stabsskole del 1, og han har Forsvarets russiskkurs og fransk stabsskole. Røksund har også hovedfag og doktorgrad i historie.

"ER TIDEN FOR DE STORE REFORMENE FORBI?"
TORSDAG, 9. SEPTEMBER

Møterom: Fysisk og digitalt

Er tiden for de store reformene forbi?», torsdag 9. september, kl. 17.00

 

Slutt med store, dyre og kompliserte reformer. Vær mer pragmatiske og skap nødvendig endring og omstilling skritt for skritt. Dette er et av budskapene fra Jan Grund i hans nye bok om «Styring og ledelse – balansens kunst». 

 

Vi er midt i en valgkamp og reformforslagene sitter løst.  Men når støvet har lagt seg og effekten blir evaluert, viser det seg at politikerne har en tendens til å overselge gevinstene og underselge kostnadene ved de reformene de vil gjennomføre. I en ny rapport  slår DFØ fast at statlige reformer ikke er godt nok utredet, er for omfattende og har for detaljerte beskrivelser av virkemidler på et for tidlig stadium. Reformenes politiske karakter fører ofte til at embetsverket utfordres og den faglige og administrative rasjonaliteten får mindre plass (DFØ-rapport). 

 

Med dette som utgangspunkt har vi invitert Jan Grund og Vivi Lassen til å innlede under overskriften «Er tiden for de store reformene forbi?

 

Hovedinnleder: Jan Grund

Jan Grund er professor emeritus ved OsloMet. Han var i mange år professor ved Handelshøyskolen BI, der han også har vært prorektor i åtte år. Grund har også vært rektor ved Høgskolen i Akershus. Han har ellers vært spesialrådgiver for Sosialdepartementet, planleggingssjef i Helsedirektoratet, og han har vært ressursperson og ledet flere regjeringsoppnevnte utvalg. Han har også bred erfaring som styreleder og styremedlem for kunnskapsorganisasjoner innen forskjellige sektorer.

 

Forberedt kommentar: Vivi Lassen

Vivi Lassen, tidligere assisterende direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og har hatt en sentral rolle i utviklingen av den statlige forvaltningspolitikken.  Lassen har også vært byråd for helse og eldre i Oslo og har hatt flere styreverv, blant annet hovedstyret for Norges Bank. De siste årene har hun ledet arbeidet med følgeevalueringen av Politireformen . Det siste året har hun også vært med på DFØ rapporten «Når støvet har lagt seg – erfaringer fra statlige reformer» 

MEDLEMSMØTE

Sektorvis fornuft - kollektiv ufornuft?

Nordisk administrativt Forbund inviterer til medlemsmøte 15. april kl. 17:00. 

Er det behov for ytterligere grep for å sikre bedre helhet og samordning i sentraladministrasjonen? Hvilke konkrete grep er i så fall aktuelle?

 

Doktorgradsstipendiat Ketil Raknes ved Høyskolen i Kristiania holder hovedinnledning. Han er tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet (SV), og har blant annet skrevet om samordningsutfordringer i forvaltning og politikk. Ekspedisjonssjef Pål Longva, Finansdepartementet, holder en forberedt kommentar

raknes.jpg
longva.jpg

MEDLEMSMØTE

Dårlig forberedt, men det fungerte? Hva kan norsk forvaltning lære av pandemi-
håndteringen?

Nordisk administrativt Forbund inviterte til medlemsmøte 25. mai kl. 17:00. 

 

Hvordan fungerte kriseorganisering og samhandling under korona-pandemien? Hva er den
viktigste lærdommen forvaltningen bør trekke ut av håndteringen av pandemien? Er det
avgjørende å ha gode planverk for alle mulige scenarier eller er det en fordel å ikke se seg
blind på planer? Har håndteringen av korona-pandemien vist ulike styrker og svakheter ved
forvaltningssystemene i Norge og Danmark? Og er sammenhenger mellom premisser og
konklusjoner tydelige nok i koronaskommisjonens første rapport?
 

Stener Kvinnsland holdt hovedinnlegg. Han var leder for Koronakommisjonen frem til 14.
april 2021 og leverte nylig kommisjonens første rapport. Kvinnsland er dr. med., professor
emeritus og styreleder i Trond Mohn stiftelse, styreleder for Helsefakultetet (Universitetet i
Tromsø) og styremedlem ved Aalborg Universitet i Danmark. Han har vært medlem av seks
NOU-utvalg og har ledet tre av dem.
 

Jostein Askim, professor ved Institutt for statsvitenskap (Universitetet i Oslo), holdt en
forberedt kommentar. Askim var medlem av Folketingets ekspertgruppe for utredning om
håndteringen av Covid-19 i Danmark og medlem av koronakommisjonens sekretariat i Norge
(25. januar 2021 til 12. mars 2021).

Jostein Askim.jpeg
Stener Kvinnsland.jpeg

ÅRSMØTEFOREDRAGET

Offentlig ansattes ytringsfrihet i en ny offentlighet

Nordisk administrativt Forbund arrangerte årsmøteforedraget 24. mars kl. 17:30. 

Det offentlige rom har gjennomgått store omveltninger, blant annet med sosiale medier, alternative medier og ved et høyere tempo. Påvirker dette offentlige ansattes ytringsfrihet, ytringsklima eller ytringspraksis? Og i tilfelle på hvilke måter?

Anine Kierulf er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

250px-Anine_Kierulf_(cropped).jpg

MEDLEMSMØTE

Faglighet under press – eller fare for demokratisk underskudd? - Et dansk perspektiv med norsk kommentar

Nordisk administrativt Forbund inviterte til medlemsmøte 9. februar kl. 17:00. 

 

Embetsverkets sentrale funksjon er å betjene politisk ledelse på effektivt vis med basis i faglighet. Debatten rundt denne funksjonen har en tendens til å kretse rundt spørsmålet om fagligheten er under press på grunn av partipolitiske aktørers ambisjoner – et spørsmål som aksentueres av dagens mediebilde, herunder økt personfokus.

 

Spørsmålet om embetsverket har maktet å tilpasse seg de sentrale politiske aktørenes legitime forventninger av i dag, er i mindre grad blitt belyst i norsk sammenheng. I Danmark er dette temaet kommet mer i fokus de senere år, ikke minst i sammenheng med at Mette Frederiksen overtok som statsminister i 2019. Frederiksen har ved flere anledninger vært tydelig på at embetsverket ikke alltid leverer godt og raskt nok, og hun har tatt grep for bedre å sikre realiseringen av de demokratisk vedtatte politiske målene i Danmark.

 

Professor Peter Bjerre Mortensen, ved Aarhus Universitet innledet, og det ble holdt en forberedt kommentar av tidligere departementsråd Eva Hildrum.

 

Møtet var et samarbeid mellom NAF Norge og NAF Danmark.

mortensen.jpg
eva hildrum.png

NYTTÅRSFOREDRAGET

Mål- og resultatstyring og tillitsbasert styring: Ulike alternativer eller kunstige motsetninger?

Nordisk administrativt Forbund inviterte til nyttårsforedraget 27. januar kl. 17:00. 

Mål- og resultatstyring er i dag hovedprinsipp for styring i staten. Dette er et styringssystem der overordnet myndighet (eks. et departement) setter mål for en underordnet enhet (eks. en etat) og styrer på resultater. Kritikere av mål- og resultatstyring peker på at styringssystemet er kontrollfokusert og argumenterer for mer tillitsbasert styring, der underordnet myndighet vises tillit og gis større frihet i oppgaveløsningen. Dette foredraget diskuterte forutsetninger og antakelser knyttet til mål- og resultatstyring og tillitsbasert styring, og i hvilken grad de representerer ulike alternativer til styring eller om motsetningen er kunstig.

 

Nyttårsforedraget ble avholdt av Karl Hagen Bjurstrøm. Han har doktordoktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo hvor han forsket på etatsstyring i Norge. I dag jobber han med etats- og virksomhetsstyring i Skattedirektoratet. Mette Nord, leder i Fagforbundet, holdt en forberedt kommentar.

Medlemmer kan se foredraget under 'Videoopptak for medlemmer' (tilgjengelig i 14 dager fom. 2. februar).

bjurstrøm.jpeg
mettnord.jpg