TIDLIGERE MEDLEMSMØTER

2018

FØRJULSFOREDRAG

Europa igjen på leting etter «det gode styresett»

Vi er inne i en periode med endringer og utfordringer i samfunnet – både nasjonalt og globalt – som gjør at mange stiller spørsmålstegn ved den politisk orden og sider ved styresettet i Europa. Høy ledighet over mange år, høy innvandring og store flyktningestrømmer, lav tillit til viktige samfunnsinstitusjoner (i mange Europeiske land) og globale klimautfordringer er noen av endringene og utfordringene som setter nasjonale (og andre) institusjoner under press. Hvordan bør forholdet, og den institusjonelle balansen, mellom demokratisk politikk, representative organer, eksekutiven, offentlig administrasjon, domstolene, markeder og det sivile samfunn være?

 

Førjulsforedraget holdes av Johan P. Olsen, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, en av Norges fremste, mest renommerte og siterte samfunnsvitere. Han grunnla og ledet i mange år ARENA Senter for europaforskning ved UiO.

MEDLEMSMØTE

Arbeidet på Statsministerens kontor (SMK) og koordinering mellom departementene

Forkortelsen «SMK» er glidd inn i språkbruken til byråkrater, mediene og den rikspolitisk og administrativ bevisste allmennheten. Men skjønner vi egentlig SMKs plass i det politiske og administrative systemet? Hva er forholdet mellom makt og ansvar på SMK – i forhold til Stortinget, og i forhold til departementenes virksomhet? Og hvordan foregår samarbeidet mellom politikere og embetsverk på SMK?

 

Innleder er Nina Frisak. Hun var som regjeringsråd 2001-2016 øverste administrative leder på Statsministerens kontor.

 

Tor Saglie holder forberedt kommentar. Saglie har en lang karriere som leder i offentlig sektor. Han var NAV-direktør 2006-2011, og han har vært departementsråd i Kommunal- og regionaldepartementet 2003-2005 og Justis- og beredskapsdepartementet 2012-2018.

Medlemsmøtet avsluttes som vanlig med sosial samling med pizza på Peppes Pizza ved Stortinget. Det bes presisert om påmeldingen også gjelder den sosiale samlingen.

MEDLEMSMØTE

Makt- og demokratiutredningen - treffer analysen 15 år etter?

Stortinget vedtok i 1997 å igangsette en utredning om makt og demokrati i Norge. 50 bøker og 77 rapporter ble utgitt som en del av arbeidet og i 2003 ble utredningen avsluttet med NOU-en '2003:19 Makt og demokrati' og sluttboken 'Makten og demokratiet'.

Hovedkonklusjonene var dystre: Det representative folkestyret er svekket, nasjonalstaten settes under press og mer makt er flyttet til rettsvesenet på bekostning av folkevalgte organer. Det statlige styringssystemet er omformet i retning av markedsprinsipper og formell fristilling på den ene side og nye kontrollorganer og tilsyn på den andre, noe som har ført til at staten er blitt fragmentert.

Står (hoved)konklusjonene fra utredningen seg 15 år etter? Har utviklingstrekkene forsterket seg, eller er de svekket? Er det nye vesentlige forhold i samfunnsutviklingen som er kommet til og som påvirker maktforhold og demokrati i dagens samfunn, slik at utredningen ville konkludert annerledes i dag? Hvordan påvirker utviklingen forvaltningen og vilkårene for god forvaltning?

Innledningen holdes av Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og leder av Makt- og demokratiutredningen 1998-2003. I tillegg blir det en forberedt kommentar av Cathrine Holst, professor i sosiologi og forsker ved ARENA Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

FROKOSTMØTE

Utflytting av statlige arbeidsplasser

Nordisk Administrativt Forbund inviterar til frokostmøte 3. september kl. 08:30-10:30, i samarbeid med Partnerforum:

Kva skjer når politikarane vil selge ein politikk om utflytting av statlege arbeidsplassar samtidig som vi skal effektivisere og skape ein sterkare kunnskapsøkonomi?

Sted: Akersgaten 64, aud. Hovedbølet

Påmelding: www.partnerforum.uio.no

PROGRAM

08.00 Registering og frukostservering

08:30 Velkommen ved Partnerforum sitt sekretariat

  • Har jobbproduktivitet sammenheng med hvor du bor?
    Erling Dokk Holm, førsteamanuensis Høyskolen Kristiania

  • Var det riktig å flytte ut tilsyna?
    Christine Meyer, professor Norges Handelshøyskole

  • Flytting? Ja visst, men kvar og korleis?
    Trond Fevolden, spesialrådgivar Kunnskapsdepartementet

  • Diskusjon med innspel frå salen, leia av Aslak Bonde

Slutt 10:30

FROKOSTSEMINAR

Tallenes tale: tull eller troverdig?

Nordisk Administrativt Forbund og Partnerforum inviterer til frokostseminar om kvantifisering og tal som vert brukt for å belyse trender i samfunnsutviklinga og til å utforme politikk. Når vi skal talfeste alt frå utslepp av klimagassar frå kuer til den samfunnsøkonomiske lønnsomheita ved eit vegstykke, kva kan då desse tala fortelle oss - og kva er det dei ikkje fortel oss?

Tid og stad: 22. mai 2018 kl. 08:30 - 10:30, Akersgaten 64, aud. Hovedbølet.

Program

08.00 Registering og frukostservering

08:30 Velkommen ved Partnerforum sitt sekretariat

  • Innlegg 1: Viserektor ved UiO Åse Gornitzka: Når tall teller - hva gjør kvantifisering av offentlig styring og indikatorregimer med samfunnets nøkkelinstitusjoner?

  • Innlegg 2: Departementsråd i Klima- og miljødepartementet, Tom Rådahl: Verdsetting av naturen og hvordan tall kan brukes og ikke brukes til dette

  • Innlegg 3: Forfatter og kritikar Espen Søbye: Statistikk og definisjonsmakt, ideen om offisiell statistikk og statistikkens uavhengighet

Diskusjon med innspel frå salen, leia av styreleiar i Nordisk Administrativt Forbund, Anne Heyerdahl

Slutt 10:30

JUBILEUMSKONFERANSE OG FESTMIDDAG 2018

Byråkratiet og byråkratrollen i det 21. århundre

I perioden etter 1945 har forvaltningen og byråkratiet endret seg vesentlig. Byråkratrollen har beveget seg fra en nøytral og ofte juridisk orientert saksbehandlerrolle rettet mot enkeltsaker, til i større grad å være et faglig sekretariat som betjener statsråden, også når denne opptrer i en utadvendt politisk rolle. Enkeltsakene er nå i stor grad overført til underliggende etater, mens mål- og resultatstyring har endret styringsidealer og rolleforståelse.

På denne bakgrunn forsøker første del av konferansen å besvare spørsmål som: Har vi forlatt den klassiske byråkratrollen, eller sjonglerer byråkratiet bare flere roller? Kan eller bør normene for embetsverkets virke trekkes opp på nytt? Hva bør i så tilfelle vektlegges – og er en del av svaret å revitalisere den klassiske byråkratrollen?

Andre del av konferansen handler om hvordan vi kan bevare tilliten til byråkratiet. Offentlig forvaltning i de nordiske landene har nytt godt av en stor grad av tillit blant innbyggerne. Er denne tilliten i ferd med å forvitre? Svekkes tilliten til at byråkratiet er politisk nøytralt hvis departementene framstår som rent politiske sekretariater? Er faglige argumenter i ferd med å tilpasses til hva som er politisk opportunt? Hvordan vil trender i samfunnet, slik som digitalisering, automatisert saksbehandling, økt press på offentlige utgifter, overnasjonale utfordringer og en legitimitetskrise i mange land, påvirke tilliten til norsk forvaltning?

Konferansen avsluttes med en paneldebatt.

Lokalene åpner kl. 12, og programmet begynner kl. 1225.

Første sesjon: Byråkratrollen – fra nøytral saksbehandler til politikkutformer

  • Hovedinnlegg v/ historiker Yngve Flo

  • Kommentar: tidligere departementsråd og høyesterettsdommer Karin Bruzelius

  • Kommentar: tidligere departementsråd Eva Hildrum

  • Kommentar: førsteamanuensis Kristoffer Kolltveit, HiOA

Andre sesjon: Hvordan bevare tilliten til byråkratiet i det 21. århundre?

  • Hovedinnlegg v/tidligere statsråd, nå leder i Civita, Kristin Clemet

  • Kommentar: tidligere departementsråd, nå spesialrådgiver, Trond Fevolden

  • Kommentar: politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen

Tredje sesjon: Paneldebatt

  • Ledet av konferansier Aslak Bonde

Arrangementet avsluttes med festmiddag og årsmøte i Vitenskapsakademiet kl. 1800.

MEDLEMSMØTE

Hvorfor blir det flere byråkrater – og vil det fortsette?

Tidspunkt: Onsdag 14. mars 2018 kl. 17:00

Den sittende regjering ønsker å gjennomgå sentraladministrasjonen for å bedre effektiviteten (redusere antall byråkrater). Men etter fire år er det ikke blitt færre byråkrater. Hvorfor er sentraladministrasjonens størrelse viktig? Hvorfor har de ikke lykkes? Og hva vil skje fremover - hva vil regjeringen gjøre for å forbedre effektiviteten i sentraladministrasjonen?

Problemstillingene vil bli presentert av tre innledere med ulike perspektiver og ståsted. Rune Sørensen, professor i statsvitenskap og politisk økonomi ved BI, Marianne Andreassen, direktør for Lånekassen, tidligere direktør for Direktorat for økonomistyring og medlem av Produktivitetskommisjonen og Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

MEDLEMSMØTE

Byråkratenes forhold til media i lys av sosiale medier og et endret medielandskap

Tidspunkt: Onsdag 14. februar 2018 kl. 17:00

Medielandskapet har endret seg kraftig de siste tiårene. Spesielt gjelder dette fremveksten av sosiale medier. Hvordan navigerer byråkrater og forvaltningen i et slikt landskap? Er Twitter, Facebook, Instagram og egen blogg noe som kan forventes eller noe man bør frykte? Og hvordan bør den gode byråkrat opptre på slike medier? Innlederne vil ta opp hvordan mediene påvirker forholdet mellom fag og politikk, samhandlingen mellom departement og underliggende etat, samt forvaltningens forhold til medienes samfunnsoppdrag.

Medlemsmøtet innledes av Tine Figenschou, medieforsker og professor ved HiOA/OsloMet. Figenschou leder et forskningsprosjekt om mediepåvirkning i offentlig sektor, hvor hun blant annet har gjort deltakende observasjon i en kommunikasjonsavdeling i et departement. Direktør i Utlendingsdirektoratet, Frode Forfang, og journalist og tidligere leder i Norsk journalistlag, Thomas Spence, vil holde forberedte kommentarer.

NYTTÅRSFOREDRAGET

Regulering som virker – er den nordiske reguleringsmodellen liv laga?

Norge bruker reguleringer aktivt for å fremme mål som renere miljø, bedre helse og færre ulykker. Vi liker å tro at den norske – og nordiske – modellen for rettslig regulering av næringsvirksomhet gir gode reguleringer tilpasset samfunnets og næringslivets behov, men stemmer dette? Hva særpreger den norske måten å regulere på? Hvordan står denne reguleringsmodellen seg i møtet med internasjonale krav om evidensbasert regulering og krav til økonomiske analyser av reglene? OECD har stilt seg kritisk til en rekke punkter i den norske reguleringsprosessen, og Norge scorer overraskende lavt i internasjonale sammenligninger, men betyr det at vi har noe å lære? OECD fremmer et ideal om presis utredning av virkninger av reguleringer i forkant for på den måten gjøre det mulig gjennom kost-nytte analyse å velge mellom alternativer. OECDs kritikk har ledet til reformer av norsk reguleringsprosess. Men tar kravene og idealene som stilles internasjonalt, tilstrekkelig hensyn til de særlige styrkene ved den nordiske modellen?

Nyttårsforedraget holdes av universitetslektor ph.d. Jon Christian Fløysvik Nordrum, som i desember 2017 disputerte med avhandlingen «Bedre regulering?». Nordrum har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling. Foredraget blir kommentert av Lars Fjell Hansson, som arbeider i Direktoratet for økonomistyring med veiledning om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomiske analyser. Han har doktorgrad i statsvitenskap og har jobbet med helse- og velferdspolitikk blant annet i Finansdepartementet siden 1987.

Det nordiske administrative forbund.