TIDLIGERE MEDLEMSMØTER
2022
Hva skal vi med departementer?
Tidspunkt: 8. desember kl. 17:00-18:30
Departementenes ansvar og rolle har noe bestandig over seg, og samtidig aspekter som endrer seg over tid. Rollen som regjeringskontor og den løpende understøttelsen av statsrådens arbeid i regjeringssammenheng og overfor Stortinget har over tid ikke endret seg mye.
Departementenes rolle som premissgiver i politikkutvikling og -gjenomføring (styring) synes på den annen side å variere betydelig over tid, trolig også med den enkelte statsråd og dennes ambisjoner.
Uansett andre utviklingstrekk krever dessuten mediehåndtering langt mer av det enkelte departement enn for bare et par tiår siden.
Det samme synes å gjelde kravene til helhetsperspektiv og tverrsektoriell samordning – og til å ivareta langsiktig bærekraft.
Hva innebærer summen av disse utviklingstrekkene for det enkelte departement, og for helheten av regjeringens arbeid, i dag og i årene som kommer?
Hva kreves for å styrke helhet, bærekraft og gjennomføringsevne i statlig virksomhet?
Jan Hjelle, ekspedisjonssjef i Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk i Kommunal- og distriktsdepartemente, og Per Fredrik Pharo, avdelingsdirektør i NORAD, vil innlede om disse problemstillingene.
Jan Hjelle er siden 2013 ekspedisjonssjef i Avdeling for IT- og forvaltningspolitikk i Kommunal- og distriktsdepartementet. Avdelingen har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og IT-politikken, for deler av personvernpolitikken og for elektronisk kommunikasjon. Ansvaret omfatter blant annet arbeidet med digitalisering og innovasjon i offentlig sektor, personopplysningsforskriften og administrativt ansvar for Datatilsynet og for Personvernnemda. Avdelingen har også ansvar for etatsstyringen av Digitaliseringsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, samt Norid.
Hjelle har gjennom årene hatt ulike roller i Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Finansdepartementet, og han har deltatt i administrasjonen av omfattende reformer i offentlig sektor.
Pharo har vært avdelingsdirektør for partnerskap og omfordeling i NORAD siden 2021. Han kom dit fra Klima- og miljødepartementet hvor han i et drøyt tiår var hovedansvarlig for regjeringens klima- og skogsatsing og dessuten spesialrepresentant for klima og biologisk mangfold. Han var en av hovedforfatterne bak rapporten ‘Growing Better: Ten Critical Transitions to Transform Food and Land Use’ fra 2019 som foreslo en radikal endring i måten vi produserer mat på for å oppnå bærekraftsmålene og klimamålene i Parisavtalen. Pharo har tidligere også jobbet i McKinsey & Co og før dette i Forsvarsdepartementet, blant annet som seksjonsleder for budsjett, styring og resultatanalyse.
Kompetansebehov nå og i fremtiden - henger forvaltningen med i svingene?
Tidspunkt: 17: november kl.17:00-18:30
Utviklingen i samfunnet stiller stadig nye krav til forvaltningens evne til å jobbe effektivt, samordnet og målrettet. Samtidig krever de store samfunnsutfordringene, som blant den demografiske utviklingen, manglende tilgang på arbeidskraft, utenforskap blant unge, klimautfordringer og strammere økonomiske rammer at vi tenker nytt om hvordan vi løser oppgavene i offentlig sektor og at vi klarer å utnytte de muligheten ny teknologi gir. De ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs for å få til dette. Hva er fremtidens kompetansebehov i forvaltingen - og klarer departementene å henge med?
Hva vet vi om kompetansen til de ansatte i dag? Tobias Bach, professor, UiO.
Kompetansebehov nå og i fremtiden i samfunnet generelt og forvaltningen spesielt. Sveinung Skule, direktør, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.
Klarer departementene å henge med? Tom Rådahl, departementsråd, Klima- og miljødepartementet.
Hvordan kan datavitenskap bidra til nytenking i offentlig sektor? Solveig Bjørkholt, førstekonsulent, SSB, stipendiat, UiO
Hvem kontrollerer forvaltningen?
Tidspunkt: 29. oktober kl.17:00-18:30
Forvaltningens myndighetsutøvelse er underlagt domstolskontroll og parlamentarisk kontroll. Domstolskontrollen med forvaltningen blir gjerne betraktet som helt sentral for å sikre rettsbundet myndighetsutøvelse og ivaretakelsen av borgernes rettigheter overfor den utøvende makt.
Men i virkeligheten blir bare en forsvinnende del av de mange tusen vedtakene som forvaltningen treffer, bragt inn for domstolene. De aller fleste tvistene mellom borgerne og statsforvaltningen blir avgjort av forvaltningen selv gjennom ordinær klage eller av uavhengige klageorganer (nemnder) med domstollignende trekk, som for eksempel Utlendingsnemnda og Trygderetten. Slike ordninger får vi stadig flere av.
Hvorfor er antall forvaltningssaker i domstolene så lavt? Hva er fordelene og ulempene med at de fleste forvaltningssaker i praksis blir endelig avgjort av forvaltningen selv? Bør de domstollignende forvaltningsorganene i større grad tenkes som system og innpasses i den samlede kontrollen med forvaltningen på en måte som bedre speiler deres virkelige rolle som funksjonelle forvaltningsdomstoler?
Professor i rettsvitenskap ved UiO Eivind Smith vil innlede, og ekspedisjonssjef i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet Ketil Bøe Moen vil kommentere.
Faglig uavhengighet - hva er nå det?
Tidspunkt: 29. september kl.17:00-18:30
Byråkratens rolle og plikter har endret seg over tid. Dagens departementsbyråkrater møter andre forventninger til faglighet og faglig uavhengighet enn tidligere generasjoner av byråkrater. Mens den klassiske fagligheten tok utgangspunkt i en fagprofesjon (for eksempel juss, legestudier, økonomi), har en faglighet som i større grad vektlegger spesifikk departements- og sektorkompetanse, fått økt betydning de senere år. Hvilken kompetanse trenger byråkraten av i dag, og hvordan kan byråkratene ivareta både lojalitetsplikten og plikten til faglig uavhengighet i dagens terreng?
Professor Einar Lie vil holde hovedinnledningen, og departementsråd Petter Skarheim vil kommentere.
Petroleumsfondet og handlingsregelen – bakgrunn, utviklingstrekk og noen glimt fra innsiden av Finansdepartementet
Tidspunkt: 19. mai kl.17:00-18:30
Tidligere finansråd Tore Eriksen tok oss gjennom historien om forvaltningen av Norges petroleumsinntekter. Fra utvinningen på norsk sokkel startet i 1971, via Per Kleppes stortingsmelding om petroleumsvirksomhetens plass i det norske samfunn i 1974, til vårt petroleumsfond ble opprettet i 1990, og til handlingsregelen for bruk av statlige oljeinntekter så dagens lys i 2001.
Fra sitt mangeårig embetsmann i Finansdepartementet gikk han gjennom den rollen embetsverket i Finansdepartementet hadde i disse viktige prosessene og samspillet mellom politikere og embetsverk, og gi sine vurderinger av hvordan rammeverket petroleumsfond/handlingsregel har påvirket norsk politikk og norsk økonomi.
Professor i økonomisk historie ved Universitet i Oslo, Einar Lie, holdt en forberedt kommentar til Eriksens foredrag.
Grunnloven og norsk suverenitet
Tidspunkt: 19.april 17:00-18:30
:
Grunnloven § 1 slår fast at Norge er et «fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike». Etter andre verdenskrig har Norges deltakelse i og samarbeid med internasjonale organisasjoner blitt stadig mer omfattende og rettslig forpliktende. Den rettslige debatten om Grunnlovens regulering av suverenitetsavståelse, inkludert det vernet for Stortingets mindretall som ligger i Grunnloven § 115, har foreløpig kulminert med Høyesteretts betenkning til Stortinget om norsk tilslutning til EUs fjerde jernbanepakke. Betenkningen, som er den første juridiske betenkningen Stortinget har innhentet fra Høyesterett siden 1945, er i en spissformulering blitt kalt «en statsrettslig avsporing». Hva er status etter Høyesteretts betenkning? Er Grunnlovens regulering av suverenitetsavståelse tilfredsstillende, med sikte på Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid generelt og deltakelse i EØS-samarbeidet spesielt? Bør Grunnloven endres?
Om innlederne
Eirik Holmøyvik er professor i rettsvitenskap ved Universitet i Bergen, med statsrett, menneskerettigheter og rettshistorie som særlige interesseområder. Han har skrevet flere artikler om Grunnloven og norsk suverenitet. Han har videre vært medlem av ulike offentlige utvalg, inkludert Valglovutvalget og utvalget som nylig har vurdert ulike sider av Stortingets kontrollfunksjon («Harberg-utvalget»). Han har også vært møtende varamedlem i Venezia-kommisjonen (European Commission for Democracy through Law).
Arnulf Tverberg er for tiden konstituert lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Han har i en årrekke arbeidet i Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, hvor han blant annet har hatt ansvar for statsrettslige spørsmål.
Årsmøteforedraget 2022: Amtmann, fylkesmann eller statsforvaltar. Den same gamle, eller heilt ny?
Vi inviterte til årsmøtet og årsmøteforedrag 17. mars på Artilleriloftet fra kl. 17.
Statsforvalterembetet har en lang og stolt historie – faktisk helt tilbake til 1662. Embetet har hatt, og har fremdeles en helt sentral rolle som et bindeledd mellom stat og kommune. Kanskje sterkere enn noen gang. Noe vi blant annet har sett under bekjempelsen av pandemien.
Statsforvalterembetet har tradisjonelt fulgt fylkesinndelingen. Med en reversering av regionreformen, vil det skje en tilsvarende oppsplitting av embetene. Embetene er derfor i stadig endring.
Professor Yngve Flo er en av de fremste ekspertene på denne institusjonen og tegnet, med sin historiske bakgrunn, et bilde av hvilke grunnleggende spenninger som har fulgt embetet siden starten.
Yngve Flo er professor i historie ved Universitet i Bergen, som har utgitt en rekke bøker innen forvaltnings- og kommunalhistorie. Han er også en populær og mye brukt foredragsholder om disse temaene.
Departementsbyråkrater og den offentlige samtalen
Tidspunkt: 16. februar, Kl. 17.00 - 18.30
Grunnloven § 100 siste ledd slår fast: Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Hva kan det sentrale embetsverk bidra med i så måte?” Møtet ble innledet av avdelingsdirektør Kristine Offerdal og tidligere departementsråd Bjørn-Inge Larsen.
Ansatte i offentlig sektor som ønsker enkeltmedlemskap og offentlige virksomheter som er interessert i institusjonsmedlemskap kan søke om innmelding ved å henvende seg til sekretariat@nafnet.no.
50 medlemmer deltok på dette medlemsmøtet.
Nyttårsforedraget: Offentlige utvalg– i hvilken grad styres konklusjonene av mandat, medlemmer og sekretariat?
Tidspunkt: 25. januar, Kl. 17.00 - 18.30
Norges offentlige utredninger (NOU) omtales gjerne som krumtappen i den norske kunnskapsbaserte politikkutformingstradisjonen. Siden serien startet i 1972, har mer enn 1600 utvalg og 18 000 medlemmer og sekretærer arbeidet på vegne av skiftende regjeringer for å levere forslag til tiltak og reform.
Er det slik at kunnskap og sannhetssøking alltid står i fokus når utvalg oppnevnes? I årets nyttårsforedrag vil politisk og byråkratisk styring av NOU-ene settes under lupen. Stine Hesstvedt, som holdt hovedinnlegget, la frem sin analyse av hvilken rolle politiske og byråkratiske preferanser spiller i oppnevningsprosessen, samt hvilke konsekvenser styring og kontroll kan ha for utvalgenes uavhengighet og legitimitet.
Hesstvedt er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har en mastergrad i statsvitenskap og doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo (2021). I sin PhD-avhandling setter hun søkelyset på hvordan politisk-strategiske avveiinger påvirker oppnevnelse og sammensetning av utvalg, samt hvorvidt politikere og byråkrater utøver kontroll med utvalgenes arbeid. Hennes forskningsinteresser inkluderer politiske beslutningsprosesser og offentlig politikkutforming, samt valg og politisk atferd.
Kristin Halvorsen holdt en forberedt kommentar. Hun er direktør ved CICERO Senter for klimaforskning og tidligere toppolitiker. Halvorsen var finansminister (2005-2009) og kunnskapsminister (2009-2012) i Jens Stoltenbergs andre regjering. Videre var hun stortingsrepresentant i perioden fra 1989 til 2005 og partileder i SV fra 1997 til 2012.
58 medlemmer deltok på dette medlemsmøtet.
