Klarer staten å beholde de flinke ansatte?
Torsdag 23.januar kl.17:00-18:30
Vi lever i en tid der stadig flere bytter jobb oftere. Staten er en attraktiv arbeidsplass, men sliter likevel med å rekruttere og beholde flinke ansatte, noe som er avgjørende for å løse viktige samfunnsoppdrag. Dette er noen av de funn som Oslo Economics omtaler i sin rapport «Attraktive arbeidsplasser i staten», utarbeidet på oppdrag av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, se
Hvem slutter, hvorfor slutter de og hvordan skal vi beholde dem?
Spørsmålet er satt på spissen i boken «De flinkeste slutter» av André Mundal.
Her stiller han seg kritisk til om Utenriksdepartementet og andre statlige virksomheter klarer å beholde de flinkeste, og viser til egne erfaringer.
Forsvaret utpeker seg som en av de største statlige arbeidsplassene, og har et svært viktig samfunnsoppdrag.
Norge vil satse betydelig på Forsvaret fremover, og øke antall vernepliktige og ansatte for å skape økt kampkraft. Med økte bevilgninger kommer økte forventninger til effekten av den historiske satsningen på Forsvaret.
Hvilket handlingsrom har staten og hvilke konkrete grep tar de største arbeidsgiverne for å rekruttere, utvikle og beholde de flinke ansatte?
Vi har invitert forsvarssjef Eirik Kristoffersen og statens personaldirektør Gisle Norheim til å belyse disse spørsmålene.
Hoffsjef Olav Heian-Engdal om Det kongelige hoff
Onsdag 26.mars kl.17:00
Påmelding her.
​Det kongelige hoff bistår Kongefamilien i deres virke. Hoffet sørger også for drift og forvaltning av Slottet og de andre kongelige eiendommene og eiendelene. Hoffets ansatte bistår de kongelige både offisielt og privat. Hoffet er ikke en del av statsforvaltningen som sådan, og står i en særstilling i relasjon til regjeringen og departementene.
Til årets årsmøteforedrag kommer hoffsjef Olav Heian-Engdal for å snakke om Det kongelige hoff, om rollen som hoffsjef og om hvordan det er å drive en mellomstor offentlig finansiert virksomhet i 2025.
2025
Departementene i en brytningstid? – utfordringer og utviklingsbehov
Torsdag 22.mai kl.16:30-18:00
Påmelding her
Det er særdeles spennende tider i departementene. En endret sikkerhetspolitisk situasjon, økt kritikk av både politikkens og byråkratiets evne til å løse samfunnets og folks utfordringer, avslutningen av en stortingsperiode og et nært forestående stortingsvalg er bare noen sentrale stikkord for det som rammer inn arbeidet i departementene for tiden.
På terskelen til en ny stortingsperiode og den første innflyttingen i nytt regjeringskvartal har DFØ sett på utviklingen av departementsrollen de siste 15 årene (siden 2011-rapporten Hva skjer i departementene?). Rapporten fra prosjektet lanseres i slutten av mai. 22. mai kommer prosjektleder Ingunn Botheim til medlemsmøte i NAF for å dele analysene fra arbeidet og sine perspektiver på de viktigste utfordringene for departementene framover.
Etter innledningen vil ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet og styremedlem i NAF, Fredrik Bøckman Finstad, holde en kommentar med sine perspektiver på temaet, før det åpnes for spørsmål og innlegg fra deltakerne i salen. Medlemsmøtet avholdes som alltid under Chatham House Rule.
Hvordan vurdere risiko når sikkerhet er målet?
Torsdag 27.februar kl.16:30-18:00
Påmelding her
Samfunnet er midt i en større omveltning for å sikre oss bedre i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Dette handler ikke bare om våpen og forsvar, men også om sikring av kritiske infrastrukturer og bygninger (som regjeringskvartalet) mot både fysiske og digitale angrep. Men hvordan tilnærme seg en slik utfordring? I en verden hvor ‘alt henger sammen med alt’ – hvordan velge ut hva som skal sikres, mot hvilke trusler, og med hvilket sikringsnivå? En ofte brukt tilnærming, som også sikkerhetsloven krever, er at det gjennomføres risikoanalyser for å planlegge sikkerhet. Men da blir spørsmålet – hvordan resonnerer eksperter og beslutningstagere når de analyserer risiko?
Anne Heyerdahl har skrevet doktorgrad om en debatt mellom risiko- og sikkerhetseksperter om hva som er riktig tilnærming til risikoanalyser på sikringsområdet, det vil si når risikoen kommer fra tilsiktede handlinger, slik som krig, spionasje eller terror. Diskusjonen mellom ekspertene blir et mikrokosmos for å studere dilemmaer og spenninger mellom ulike hensyn når sikkerhet og sikring er målet. En viktig avveining er forholdet mellom kostnader og sikkerhet. Kanskje blir vi litt klokere på hvorfor sikringstiltak – inkludert regjeringskvartalet – koster så mye?
Anne Heyerdahl er utredningsleder i Samfunnssikkerhetsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Innlegget holdes som uavhengig forsker og ikke som ansatt i departementet. Anne tok doktorgrad i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 2023 og er statsviter fra Universitetet i Bergen. Hun har tidligere arbeidet i Riksrevisjonen, Finansdepartementet og som universitetslektor.
​
Tidligere departementsråd i justis- og beredskapsdepartementet Tor Saglie vil holde en forberedt kommentar.
Entreprenøskap i forvaltningen?
Mandag 15.september 16:30-18:00
Påmelding her.
Faglighet og regelstyring er viktige kjennetegn ved virksomheten i forvaltningen. Finnes det også rom for kreativitet og innovasjon?
Ambassadør Kåre Aas har omfattende erfaring fra et innholdsrikt liv i diplomatiet og vil reflektere over hvordan man kan utnytte handlingsrommet og gjøre en forskjell.
Historiker og professor emeritus Rolf Tamnes har i sin forskning om norsk sikkerhets- og utenrikspolitikk bygget broer mellom akademia, forvaltning og politikk. Han vil diskutere enkelte eksempler på entreprenørskap i norsk politikk og forvaltning.
Vi inviterer til diskusjon om hva vi kan lære av ulike eksempler. Hvordan kan byråkraten balansere det tilvante med nyskaping? Og hvilke muligheter gir systemet – hvis vi ser etter dem?
​
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på seminarene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et arrangement for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem.
Kan vi stole på departementene? – Kommunikasjon mellom fag og partipolitikk
Tirsdag 4.november kl.16:30-18:00
Påmelding her
​
Departementene skal formidle sannferdig og balansert informasjon til innbyggerne. Hva skjer når dette prinsippet møter ønsker om spissede politiske budskap?
Grunnloven § 100 slår fast: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.» Regjeringskontorene har et overordnet ansvar for å oppfylle denne grunnlovsbestemmelsen – en hjørnestein i Norge som tillitssamfunn. Virker dette godt nok i praksis, eksempelvis ved den informasjonen publikum gis tilgang til på regjeringen.no?
I «Etiske retningslinjer for statstjenesten» fra 2017 heter det: “Statsansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selskaper, organisasjoner eller innbyggere.” Kravet er tydelig, men hvordan fungerer det i praksis, spesielt i en hektisk arbeidshverdag med noen ganger voldsomt trykk fra politisk nivå?
Medlemsmøtet vil gå nærmere inn på denne problemstillingen. Søkelyset rettes mot departementenes ansvar for å formidle sannferdig og balansert informasjon til innbyggerne, og i særdeleshet departementsbyråkratenes rolle i så måte.
Hvordan kan departementsbyråkratene ivareta denne rollen i en tid hvor fakta og sannferdighet er under ild fra flere hold? Er det behov for tiltak for å styrke byråkratenes evne til å sikre faglighet også på kommunikasjonsområdet?
​
Tidligere departementsråd Eva Hildrum vil innlede om disse og beslektede spørsmål. Hun vil ta utgangspunkt i egne erfaringer, men også gjennomgå og drøfte andre og nyere eksempler. Hildrum er cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap og har bred erfaring fra departementsarbeid i årene 1990–2015: fra 1995 som ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet og fra 2006 til 2015 som departementsråd i Samferdselsdepartementet. Hildrum er høyt etterspurt foredragsholder og har skrevet en rekke artikler om forholdet mellom embetsverk og politisk ledelse.
Departementsråd Dag Thomas Gisholt vil dels kommentere Hildrums innledning, dels foredra om egne erfaringer og behovet for tiltak for å sikre et faglig forsvarlig og faktabasert departementalt informasjonsarbeid. Gisholt er statsviter og har – utenom to år som direktør i Utdanningsdirektoratet – arbeidet i departementsfellesskapet siden 1997. Han ble utnevnt som ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet i 2007, departementsråd i Barne- og likestillingsdepartementet i 2016 og departementsråd i Kunnskapsdepartementet i 2022. Som Hildrum har Gisholt i flere år foredratt på Byråkratprogrammet i regi av Forsvarsdepartementet/Forsvarets høgskole – fra neste år i regi av Departementsakademiet.
​
Eva Hildrum vil i sitt foredrag blant annet trekke på denne artikkelen som nylig ble publisert i Stat & Styring:
https://www.scup.com/doi/10.18261/stat.35.3.8
​
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på møtene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et møte for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem.
Asylparadokset:
Hvordan dagens asylsystem skaper kaos og svikter dem som trenger det mest
Torsdag 4.desember kl.16:30
Påmelding her
Møtet skal handle om et meget sentralt politikkområde nasjonalt og internasjonalt. Frode Forfang som var direktør i Utlendingsdirektoratet fra 2012 til 2024, innleder med utgangspunkt i boken hans «Asylparadokset» med undertittelen «Hvordan dagens asylsystem skaper kaos og svikter dem som trenger det mest». Forfang tar opp grunnleggende spørsmål om et system som svikter og hvordan vi bør regulere migrantstrømmene. Paradokset består av at asylanter gis omfattende rettigheter til å søke asyl i det landet de lykkes med å flykte til, samtidig som mottakslandene iverksetter tiltak for å gjøre det vanskelig å benytte seg av disse rettighetene.
Paradokset og Forfangs drøftinger reiser prinsipielle politiske og rettslige spørsmål, blant annet i sammenheng med trykket mot flyktningkonvensjonen og hele menneskerettighetsordningen knyttet til EMK som er under press internasjonalt. Videre vil Forfang reflektere litt over hvordan han som tidligere direktør i UDI har opplevd å skrive en bok som dette.
Frode Forfang var direktør i Utlendingsdirektoratet fra 2012 til 2024. Han har til sammen 26 års erfaring fra utlendingsforvaltningen, og han var sentral i UDI under flyktningkrisen i 2015 og ved håndteringen av de fordrevne til Norge under den pågående Ukraina-krigen.
​
Marius Emberland kommenterer innlegget: Han er professor ved institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI og er spesialisert innen offentlig og internasjonal rett, inkluderte menneskerettigheter. Han har tidligere bl.a. vært advokat hos regjeringsadvokaten, hvor han hadde fagansvar for folkerett og menneskerettigheter. Han var i en årrekke den norske regjeringens faste agent for Den europeiske menneskerettighetsdomstol og FNs menneskerettighetskomiteer. Både der og for norske domstoler har han ført mange utlendingssaker på vegne av utlendingsmyndighetene.
​
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på møtene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et møte for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem. Sjekk hvilke institusjoner som er medlemmer her.