top of page

SMK som samordner 

Torsdag 18.januar kl. 17:00 

 

Hvilket apparat har statsministeren som regjeringssjef til rådighet, og hvordan ivaretas behovet for samordning og styring av regjeringens virksomhet? Dette spørsmålet er stadig tilbakevendende i diskusjoner om sentralforvaltningens funksjon og oppgaver. Det er enighet om at bedre samordning mellom departementene må til, det er vanskeligere å få det til i praksis. I dag er SMKs rolle som samordner relativt beskjeden, kanskje for beskjeden, vil noen hevde. Den 9. januar utgis boken Regjeringen: Historien, makten og hverdagen. Her reflekterer en tverrfaglig gruppe forskere over hvordan den norske regjeringsmakten fungerer. Ett av spørsmålene boken adresserer er nettopp Statsministerens kontor (SMK) som samordner. I januarmøtet skal vi gå dypere inn i dette spørsmålet. Vi har med oss tre innledere. To av forfatterne av boken – Professor Jostein Askim og Professor Yngve Flo, vil presentere boken med vekt på spørsmålet om SMK som samordner.

 

Yngve Flo er professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han forsker på og underviser i politisk-institusjonell historie, med særleg vekt på tilhøvet mellom politikk og forvaltning, og mellom ulike geografiske nivå innanfor styringsverket. 

 

Jostein Askim er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hans forskning og undervisning handler om regjeringsmakten, styring i offentlig sektor, forvaltningsreformer og forholdet mellom politikk og administrasjon.

 

Dernest vil Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen dele sine refleksjoner om tematikken. Erfaringen som statsråd ved SMK under Stoltenberg II-regjeringen gjør Schøtt-Pedersen særlig aktuell, men også rollen som riksrevisor. I åpningstalen til Forbedringskonferansen i november 2023 pekte han på at “Hvis det er ett fellestrekk som beskrives i rapportene fra Riksrevisjonen, så er det mangel på samordning.”

Årsmøteforedrag: Språklig orden i eget hus – språk som verktøy for tillit, effektivitet og god forvaltning

Torsdag 21.mars kl.17:00

 

Åse Wetås er språkforsker og leksikograf, med doktorgrad (dr. art.) i nordisk språkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har flerårig bakgrunn som prosjektdirektør for Norsk Ordbok, og har siden 2015 vært direktør i Språkrådet. Wetås har redigert en rekke bøker og publisert vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler. Hun er aktiv i sosiale medier der hun med engasjement deler syn og meninger om språk og språkpolitikk. Wetås kommer til å snakke om «New Public Management»-språk, klarspråk, og andre språkplikter som er aktuelle for statsforvaltningen. Velkommen til et spennende årsforedrag i Det nordiske administrative forbund!

Fra å snakke om samarbeid til å samarbeide raskt, smidig og brukerorientert. Hvordan kan vi rigge oss bedre?
Torsdag 29.februar 

Kan krisehåndtering gi innsikt i hvordan vi mer generelt kan sikre bedre samordning for å løse komplekse og tverrsektorielle utfordringer? Vi har invitert Hans Christian Holte, direktør i NAV og Heidi Dolven, prosessleder for Ukraina-teamet i NAV til å fortelle sin historie om initiativet de tok og arbeidet som ble gjort for å sikre tverrsektoriell og helhetlig informasjon til flyktningene fra Ukraina. Videre vil Christine Hamnen, konstituert departementsråd i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), dele sine betraktninger om hvordan DFD kan bidra til at offentlig sektor utvikler mer helhetlige og brukerrettede tjenester raskt og smidig, krise eller ikke.

 

En rekke etater og kommuner måtte handle raskt for å ta imot ukrainske flyktninger etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar 2022. Innledningsvis ble mye arbeid gjort ukoordinert i ulike sektorer og virksomheter. NAV, som ikke umiddelbart ble truffet, så behovet for å kartlegge hele brukerreisen (fra ankomst til bosetting og etablering) for å forstå hvor og hvordan flyktningene ville møte NAV. Kartleggingen viste at informasjonen til flyktningene i flere tilfeller både var fragmentert og uoversiktlig, og at konsekvensene av dette kunne påvirke flyktningenes rettigheter.

 

NAVs bekymring fikk gjenklang hos de andre aktørene. Samtidig opplevde mange at de hadde mer enn nok med å håndtere eget ansvarsområde. NAV tilbød seg derfor å ta rollen med å utvikle et forslag til felles og helhetlig informasjon til de ukrainske flyktningene. Men premisset var tydelig; istedenfor å starte med en tidkrevende prosess for å formalisere samarbeidet, skulle innsatsen rettes mot å utvikle en prototype. Dette skjedde raskt gjennom en smidig og brukerdrevet prosess. Endelig løsning ble likevel ikke lansert før våren 2023.

Hvilke lærdommer kan vi trekke av NAVs initiativ og arbeidet som fulgte? Hva skal til for at vi bedre kan utvikle sammen og samtidig på tvers av sektorer, og hvilken rolle kan departementene spille?

Hans Christian Holte har bred erfaring som leder i offentlig forvaltning, nå som direktør i NAV. Han har tidligere vært skattedirektør og direktør for Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Holte har også erfaring fra topplederstillinger i Utdannings- og forskningsdepartementet og Sosial- og Helsedepartementet.

 

Heidi Dolven er fagansvarlig for tjeneste- og systemorientert design i NAV, der hun også leder utviklingsprosesser innen flere av direktoratets ansvarsområder. Hun har lang erfaring som designer fra stat og kommune, og har siden 2003 vært en pådriver for å ta i bruk tjenestedesign for å løse utfordringer med samhandling, innovasjon, kvalitet og policyutvikling i offentlig sektor.

 

Christine Hamnen er konstituert departementsråd i det nye Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Før det var hun ekspedisjonssjef i Kommunal- og distriktsdepartementet. Hun har også erfaring fra Kulturdepartementet, både som ekspedisjonssjef og avdelingsdirektør.

En forvalting som ikke bare gjør tingene riktig, men også de riktige tingene

Torsdag 18.april kl.17:00 

Riksrevisjonsutvalget, oppnevnt av Stortinget, har utredet Riksrevisjonens virksomhet og la 30. november 2023 frem sin rapport. Utvalget fremmer i denne et forslag til ny lov om Riksrevisjonen. I lovforslaget knyttes ikke forvaltningsrevisjonens arbeid til kun å dreie seg om eller være basert på Stortingets vedtak og forutsetninger, slik gjeldende lov gjør. Utvalget anbefaler at Riksrevisjonen konsentrerer seg mer generelt om forvaltningens ressursbruk er effektiv, i hvilken grad fastsatte mål nås, og om økonomiforvaltningen er nøktern og forsvarlig. Tilsvarende tas det til orde for at relativt sett mindre oppmerksomhet rettes mot forvaltningens etterlevelse av lover og regelverk.

 

I forslaget til ny lovparagraf om forvaltningsrevisjon fremmer utvalget i §5-1 følgende tekst vedrørende formål: «Riksrevisjonen skal utføre systematiske undersøkelser av om statens ressurser utnyttes effektivt, i hvilken grad mål nås, og om økonomiforvaltningen er nøktern og forsvarlig.» Formålsparagrafen synes inspirert også av lovverk rundt riksrevisjonsarbeid i andre land, herunder Sverige, hvor eksempelvis undersøkelser knyttet til forvaltningens effektivitet og produktivitet (uavhengig av føringer fra nasjonalforsamlingen) lenge har stått sentralt i revisjonsarbeidet.

 

Riksrevisjonsutvalgets leder, professor Signy Vabo, vil innledningsvis presentere utvalgets utredning og lovforslag med fokus på aspektene knyttet til forvaltningsrevisjon og evalueringskriteriene som brukes i revisjonsarbeidet. Deretter vil revisjonsdirektør Tommi Teljosuo i den svenske riksrevisjonen belyse problemstillingen fra et svensk ståsted. Endelig vil stortingsrepresentant Svein Harberg, andre nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, første visepresident i Stortinget og også medlem av Riksrevisjonsutvalget, kommentere saken fra et politisk ståsted.

Signy Irene Vabo, professor i statsvitenskap, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Arbeider med styring og kontroll, herunder lokalpolitisk lederskap, lokaldemokrati og demokratiske innovasjoner, flernivåstyring og nettverksstyring. Har i en kort periode arbeidet Riksrevisjonen (2011-2012), og har vært engasjert i utredninger om kontrollvirksomheten både lokalt og nå nasjonalt, som leder av Riksrevisjonsutvalget.

 

Tommi Teljosuo, revisjonsdirektør, Riksrevisjonen i Sverige. Medlem av INTOSAIs Performance Audit Subcommittee, som utvikler og forvalter de globale standardene for effektivitetsrevisjon. Rådgiver for ledelsen i Riksrevisjonen når det gjelder revisjonsstandarder og metode. Utdanner effektivitetsrevisorer og veileder revisjonsmyndighetene i flere land i deres arbeid med å utvikle effektivitetsrevisjonen.

bottom of page