top of page

TIDLIGERE MEDLEMSØTER

2023

This is your About Page. This space is a great opportunity to give a full background on who you are, what you do and what your website has to offer. Double click on the text box to start editing your content and make sure to add all the relevant details you want site visitors to know.

Nyttårsforedrag:

Life at the top: Departementschefer i krydsfeltet mellem politik og administration

19.januar kl.17:00

I Norge har vi sett en langsiktig utvikling hvor departementene har fått en tydeligere rolle som sekretariat for politisk ledelse. Mediepress og økende tempo gjør at grensen mellom fag og politikk utfordres. Vi hører stadig oftere at fagligheten er under press og det kortsiktige trumfer det langsiktige.

I Danmark har vi sett den samme diskusjonen. Men enda spissere. Vi kjenner til minkskandalen og vi er mange som fulgt TV-serien Borgen med stor interesse. Men hvordan er egentlig forholdet mellom politikere og embetsverk i Danmark. Er det blitt for tett? Går embetsverket for langt i å tilfredsstille politikerne? Presser ministerne dem så de glemmer andre viktige hensyn – som å overholde loven?

 

19. januar får vi besøk av førsteamanuensis Amalie Trangbæk som har studert det danske systemet fra innsiden. Hun har skrevet doktorgrad om forholdet mellom politikere og embetsmenn i Danmark. I dette arbeidet fulgte hun åtte departementssjefer i 2 år og så på deres samspill med politisk ledelse. Amalie underviser i dag ved Institut for Statskundskap ved Aarhus Universitet. Hun er også medlems av DJØFs ekspertutvalg som skal undersøke samspillet mellom embetsverk, politikere og medier og komme med anbefalinger til hvordan samspillet kan styrkes.

 

Leder for tankesmien Civita, Kristin Clemet, vil holde en forberedt kommentar.

 

 

 

Holder det å spørre pent?

15.februar kl.17:00

Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandler blant annet saker om Stortingets kontroll med forvaltningen, og står i en særstilling ved at den kan iverksette kontrollsaker av eget tiltak («initiativretten»).

 

For beslutningen om å åpne kontrollsak, og som ledd i behandlingen av en kontrollsak, er komiteen i stor grad avhengig av at forvaltningen gir tilgang til nødvendige opplysninger. Komiteen har i utgangspunktet ikke utvidet rettskrav på dokumenter fra forvaltningen, og det er formelt frivillig for en statsråd eller forvaltningsansatt å møte og gi forklaring i en kontrollhøring. Det er imidlertid langvarig praksis for at forvaltningen gir komiteen utvidet innsyn, og at invitasjoner til kontrollhøringer etterkommes. I ytterste konsekvens er likevel komiteen langt på vei avhengig av forvaltningens velvilje for å kunne granske en sak.

 

Dette gir opphav til et tidvis komplisert samspill mellom kontroll- og konstitusjonskomiteen og forvaltningen, der kutyme, praksis, politiske styrkeforhold og konkrete politiske interesser kommer inn. Hvordan fungerer dette samspillet i praksis, og hvordan bør det egentlig være?

 

Innledning fra tidligere leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Kolberg, og forberedt kommentar fra regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

 

 

 

 

 

 

 

Årsmøteforedrag: Hemmer byråkratiet krisehåndtering?

23.mars kl.17:00

Står departementene i veien for de som egentlig skal håndtere en krise?

Har byråkratene kompetanse til å krisehåndtere (og hva krever det egentlig)?

Og – er krisehåndteringen på strategisk nivå blitt bedre?

Velkommen til et spennende årsforedrag i Det nordiske administrative forbund!

 

Innebærer strategisk krisehåndtering at byråkraten må gjøre det samme som før – bare fortere – eller er det slik at krisehåndtering også byr på dilemmaer og utfordringer som krever noe mer og annet av byråkratiet, og av forholdet til etatene og virksomhetene som gjør «jobben»?

Og hva mener forskningen om klassiske temaer som koordinering og ledelse, situasjonsforståelse og beslutningstaking, informasjonsdeling og meningsdannelse under en krise – hvordan har det endret seg over tid, og hva kan bli bedre?

Til årsforedraget den 23. mars kommer departementsrådene i de to maktdepartementene Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet: Frede Hermansen og Heidi Heggenes. De to har lang erfaring med strategisk krise- og hendelseshåndtering på militær og sivil side. I tillegg har vi invitert forsker Helge Renå – som i fjor ga ut boken «Krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv», nylig anmeldt i Tidsskrift for samfunnsforskning. Renå satt i utvalget som evaluerte politiet og PST sin håndtering av terrorangrepet i Bærum (2019) og har tidligere skrevet doktorgrad om politi-innsatsen under terrorangrepene 22. juli

 

 

Digitalisering i - og av -forvaltningen

20.april kl.17:00

Utgjør digitaliseringen en forvaltningspolitisk og styringsmessig utfordring?

«All governments are to varying degrees engaged in public sector modernisation. It is no longer an option, but a necessisty, if governments are to respond to changing societal needs to maintain a competetive economy in an uncertain national environment”. OECD.

 

Vil digitaliseringen utfordre etatenes og sektorens autonomi og styringsprinsipper? Vil det skje en ny arbeids- og ansvarsfordeling mellom etater som samarbeider, mellom forvaltningsnivåer, og arbeidsfordelingen mellom offentlig og privat sektor? Vil samarbeid med privat sektor utfordre etatenes samfunnsoppdrag? Vil utvikling av livshendelser på tvers av etater og forvaltningsnivåer utfordre de etablerte styringsmodellene?

 

Innlegg ved Arild Haraldsen som er utdannet statsviter, vært konsulent innen ledelse og organisasjonsutvikling både innenfor privat og offentlig sektor. Tidligere adm. dir for NorStella, en stiftelse for å fremme samhandling mellom etater og mellom privat og offentlig sektor. Ledet i sin tid aktiviteten Samhandlingsarena i forskningsprosjektet Semicolon, som tok opp sentrale problemstillinger innen dette temaet. Er nå selvstendig konsulent og kommentator i Computerworld (og tidligere digi.no).

 

Ekspedisjonssjef i kommunal- og distriktsdepartementet, Jan Hjelle, stiller som opponent. 

 

Er den statsansattes integritet mer utsatt nå enn tidligere?

25.mai kl.17:00

I Danmark har gjennom de senere år den ene departementale skandalen avløst den andre. I Norge er det tilsynelatende helt annerledes.

Eller er det like sannsynlig at det reelle omfanget av skandaler er det samme hos oss, men at vi ikke er like gode til å oppdage dem? 

Integritet kan defineres som en «person eller institusjons evne og vilje til å handle selvstendig, ærlig og redelig uten å ta hensyn til uvedkommende, utenforliggende interesser; ubestikkelighet».

Vi liker å anta at dette er et vesenskjennetegn ved norske statsansatte og statlige organer, men hvor mye vet vi egentlig? Når det eksempelvis kommer til ansettelsesprosesser? Praktiseringen av offentleglova? Og forholdet til kommersielle aktører?

Manglende individuell eller institusjonell integritet i staten kan få spesielt store konsekvenser, så mekanismene for å sikre integriteten er desto viktigere. Er de gode nok? Praktiseres de godt nok? Er den enkelte statsansatte og de institusjonelle mekanismene mer sårbare i vår tid?

 

Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge, og Fridthjof Søgaard, strategidirektør i Forsvarsdepartementet, vil innlede om disse problemstillingene.  

 

Slettemark har vært generalsekretær i Transparency International Norge siden 2009. Hun er jurist med spesialområdene antikorrupsjon, personvern og menneskerettigheter. Hun har et mangeårig bredt samfunnsengasjement som er kommet til uttrykk i både forvaltning og politikk. Slettemark har også omfattende internasjonal erfaring. Hun har tidligere arbeidet i Datatilsynet, vært medlem av Etikkrådet for Statens Pensjonsfond Utland, og hatt flere styreverv, blant annet som medlem av styret for Universitetet i Oslo.

 

Søgaard har mange års departemental erfaring, blant annet som ekspedisjonssjef for økonomi og styring i Forsvarsdepartementet. Hovedansvarsområder i dag er departemental rådgivning, mentorering og kompetanseutvikling med vekt på «byråkratfaget». En rekke publiseringer. Leder av det fellesdepartementale Byråkratprogrammet. Programleder for podkasten Godt byråkratskjønn. Medforfatter og -redaktør av boken Norsk byråkrati – kan det bli bedre? (Fagbokforlaget, april 2022).

bottom of page