TIDLIGERE MEDLEMSMØTER

2017

FØRJULSFOREDRAG

Høyesterett som politisk organ

Hvert år før jul samles vi til det vi omtaler som «førjulsforedraget». Tanken er at vi i en ellers travel og «aktuell» hverdag skal nyte privilegiet å høre en faglig kapasitet trekke de store linjer og hjelpe oss til å forstå samtiden i lys av fortiden. Temaet for årets førjulsforedrag handler nettopp om de store linjer. Hvilken rolle Høyesterett skal ha har vært drøftet siden Høyesterett ble etablert. En sentral debatt er om Høyesterett driver med politikk, og i så fall om det er greit.

På 1960-tallet raljerte historieprofessoren Jens Arup Seip over høyesterett og juristene i artikkelen: «Den norske høyesterett som politisk organ». Seip slo fast på sitt vanlige skarpe vis at: «De rettslærde synes å ha en uimotståelig uvilje mot å se Keiseren uten klær». Artikkelen utløste en omfattende debatt der Seip og jussprofessor Johs Andenæs var toneangivende.

Debatten inneholder flere viktige delspørsmål som: I hvilken grad kan og bør Høyesterett prøve lovers grunnlovsmessighet (og menneskerettmessighet)? (Seip omtalte prøvelsesretten som en «kjepp med vilje kastet inn i demokratiets hjul»). Hvem skal utnevne Høyesteretts dommere, og på hvilken måte? Hvem egner seg som høyesterettsdommer?

I år holder professor Jens Edvin A. Skoghøy førjulsforedraget. Skoghøy var dommer i Høyesterett fra 1998-2017. Professor emeritus, sosiolog og rettsteoretiker Rune Slagstad vil kommentere.

MEDLEMSMØTE

Er Riksrevisjonen på vei til å løsrive seg fra Stortinget?

Er Riksrevisjonens rolle i ferd med å endre seg, og hvem styrer i så fall denne endringen? Er vi vitne til en dans mellom et storting som helst vil forholde seg til få, men politisk interessante saker, mens den ordinære regnskapsrevisjonen løsrives og styres med uklart mandat?

Det har til nå vært produsert 10-15 såkalte forvaltningsrevisjonsrapporter hvert år. . Det er uttrykt et ønske om at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal motta færre forvaltningsrevisjoner til behandling i løpet av et år. Dette kan bety at Riksrevisjonen heretter vil legge fram færre slike selvstendige rapporter, og at det vil bli gjennomført flere mindre undersøkelser om gjennomføringen av det årlige budsjettet som bare vil bli omtalt i Dokument 1. Går vi mot en todeling, hvor Riksrevisjonen fremmer noen få, politisk interessante saker, mens en større del av resultater fra revisjonen vil få en mer summarisk behandling fra Stortingets side? Fører dette til mindre faglig bredde og en mer politisert rolle for Riksrevisjonen?

Riksrevisjonen har de senere årene beveget seg fra å ha én rolle – som Stortingets kontrollorgan - til også å definere seg selv som ekstern revisor for forvaltningen. Med virkning fra 2017 er det innført en ny praksis for uttalelsen om det finansielle regnskapet i statlige virksomheter. I mai 2017 oversendte Riksrevisjonen et offentlig og endelig revisjonsbrev til alle statlige virksomheter, med noen overraskende og kanskje problematiske konklusjoner. Av disse brevene går det blant annet fram at Riksrevisjonen ikke har kunnet revidere Forsvarets regnskap for 2016. Stortinget vil først bli informert om disse konklusjonene i Dokument 1 i oktober. Media har ennå ikke fanget opp omleggingen.

Løsrivelsen mellom revisjonsbrev og rapportering til stortinget stiller oss overfor noen prinsipielle spørsmål. Hvem er oppdragsgiver i den nye revisjonspraksisen? Er den nye rollen og tolkningen av denne i tråd med norsk lovgivning? Kan Riksrevisjonen, som er stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen, utøve rollen som ekstern revisor på en hensiktsmessig måte?

Revisjonsråd Jens Gunvaldsen vil holde en innledning sett fra Riksrevisjonen, og vi får kommentarer ved Fredrik Sejersted og Frank Alvern. Sejersted er nå regjeringsadvokat, men skrev sin doktorgrad om emnet Kontroll og konstitusjon. Statsrettslige studier i Stortingets kontrollvirksomhet. Frank Alvern er revisor med mangeårig erfaring fra å lede Forsvarsdepartementets internrevisjon.

MEDLEMSMØTE

Tallenes tale – tull eller troverdig?

Et tall sier mer enn 1000 bilder, sies det. Kvantifisering og tall brukes for å belyse trender i samfunnsutviklingen og er et viktig grunnlag for utforming av politikk. Men hvordan vet vi hvilke tall vi kan stole på - og hvordan vet vi at vi har forstått tallene riktig? Hvilken betydning får det når man setter et tall på noe? Når vi skal tallfeste alt fra utslipp av klimagasser fra kuer til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved et veistykke, hva kan tallene fortelle oss - og hva er det de ikke forteller oss?

I dette medlemsmøtet skal seniorrådgiver Marianne Tønnessen fra SSB reflektere rundt tallenes betydning, hvordan ulike tall er mer eller mindre sikre og hvordan usikkerheten kan formidles, med eksempler fra SSBs befolkningsframskrivinger. Deretter vil departementsråd Tom Rådahl (KLD) gi en forberedt kommentar.

MEDLEMSMØTE

Regelråd for næringslivet – supperåd eller viktig aktør for forenkling?

Regelrådet er et faglig og politisk uavhengig organ underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, som skal gi rådgivende skriftlige uttalelser til forslag til nye forskrifter og lover som har konsekvenser for næringslivet. I nær halvparten av de sakene rådet har behandlet mener rådet at saken ikke er tilstrekkelig utredet, og under en tredjedel er i henhold til rådet tilfredsstillende utredet. Målsettingen er at regelrådet skal bidra til at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder gjennom nytt eller endret regelverk. Etableringen av regelrådet er i tråd med hva som skjer i en rekke andre OECD-land, men etableringen reiser en del spørsmål:

Over lengre tid har det vært mye fokus på forenkling av regelverk for næringslivet, men har det blitt enklere?
Hva kan regelrådet eller forvaltningen for øvrig gjøre for å sikre at konsekvenser for næringslivet blir tilstrekkelig vurdert før det innføres nytt eller endret regelverk slik at regelverk blir så enkelt som mulig?
Er det heldig at oppgaven overlates til et organ utenfor statsforvaltningen, eller burde det vært satt inn andre tiltak for å sikre bedre beslutningsgrunnlag for nytt eller endret regelverk

Ekspedisjonssjef Morten Berg i Nærings- og fiskeridepartementet vil innlede om status i forenklingsarbeidet, mens leder for Regelrådet, Sandra Riise vil innlede om regelrådets bidrag til regelforenkling. Arnulf Tverberg, avdelingsdirektør i Justisdepartementets lovavdeling, vil kommentere innledningene.

MEDLEMSMØTE

Tillit og styring i offentlig sektor – erfaringer fra Sverige og Oslo kommune

Kritikken mot mål- og resultatstyring har i Norge – og i våre naboland – ført til et ønske om å legge større vekt på tillit i styringsrelasjonen, som et alternativ til detaljorientering og måling. I Danmark har København kommune gjennomført en «tillidsreform». I Sverige la Statskontoret i november 2016 fram utredningen «Utvecklad styrning – om sammanhållning och tillit i förvaltningen».

I medlemsmøtet tirsdag 30. mai får vi besøk av prosjektlederne Lina Nyberg og Tove Stenman fra Statskontoret i Sverige. De vil fortelle mer om den svenske utredningen, og om forslagene som kan gjøre at statens styring blir mer tillitsbasert.

Statskontoret har også nylig gjennomført en undersøkelse blant 12 000 offentlig ansatte. Undersøkelsen er presentert i en rapport med tittelen «Tillit på jobbet». Rapporten tar opp spørsmålet om hvordan det står til med tilliten på arbeidsplasser i ulike sektorer.

Seksjonsleder Janne Corneliussen fra Byrådslederens kontor i Oslo kommune vil gi en forberedt kommentar etter foredraget. Seksjonen Corneliussen leder har et overordnet ansvar for utvikling av tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune.

MEDLEMSMØTE

Statssekretærene i spenningsfeltet mellom politikk og fag

De siste tiårene har vi vært vitne til en jevn vekst i antall statssekretærer i departementene. Bidrar veksten til en tydeligere og mer beslutningsdyktig politisk ledelse, eller bidrar veksten til ansvarsuklarhet og mer fokus på mediehåndtering? Og påvirker veksten i antall statssekretærer departementenes faglige rådgivning og embetsverkets rammevilkår?

Førsteamanuensis Jostein Askim ved Universitetet i Oslo vil innlede om statssekretærenes rolle og oppgaver med utgangspunkt i et forskningsprosjekt han gjennomfører sammen med Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning og Kristoffer Kolltveit ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Innledningen vil bli kommentert av tidligere departementsråd i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum, og tidligere statssekretær på Statsministerens kontor og i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Inger Anne Ravlum.

ÅRSMØTE

Personvern i algoritmenes tidsalder

Vi ønsker velkommen til den norske avdeling av Det nordiske administrative forbunds årsmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi torsdag 30. mars 2017 kl. 18:00.

Etter årsmøtesakene holder direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, årsmøteforedraget med tittelen "Personvern i algoritmenes tidsalder".

Digitaliseringen av samfunnet fører til at stadig flere avgjørelser treffes av datamaskiner, det være seg lånesøknader, kredittvurderinger og trygdeytelser. I USA kjøres dype datasøk for å vurdere om straffedømte kan prøveløslates, og snart kan en maskin stille mer presise medisinske diagnoser enn mennesker. Dette krever behandling av enorme mengder data om hver og en av oss, ofte av svært sensitiv karakter. Hva betyr denne utviklingen for borgernes personvern?

NYTTÅRSFOREDRAG

Hvordan formes norsk utenrikspolitikk?

Hva betyr konsensusen om de store linjene for den offentlig debatt om dilemmaer i utenrikspolitikken? Hvordan henger utenrikspolitikken sammen med den nye mediehverdagen, hvor verden bare et klikk unna, og vi får daglige oppdateringer fra venner på den andre siden av kloden? I dette medlemsmøtet vil vi belyse hvordan utenrikspolitikk blir til i et lite land i en verden i endring. Seniorforsker Halvard Leira ved NUPI skal reflektere rundt norsk utenrikspolitikk, og hvordan norske interesser utmeisles og kommer til uttrykk. Deretter skal VGs nyhetssjef utenriks, Brynjar Skjærli, løfte fram samspillet mellom utenrikspolitikk og utenriksnyheter - har de egentlig noe med hverandre å gjøre? Og hva påvirker hva?