2026

Moderne demokratier lager flere regler enn vi kan gape over: Kan vi forenkle målrettet?
Torsdag 7.mai kl.16:30-18:00
Moderne demokratier produserer stadig flere regler, og prosesskravene ser ut til å bli stadig mer omfattende. Det er stor fare for at vi produserer vi langt flere politiske tiltak enn vi faktisk har kapasitet til å gjennomføre. Dette er et voksende problem – ofte kalt policy overload.
Dagens foredrag holdes av professor i statsvitenskap Yves Steinebach ved Universitetet i Oslo. Han har de siste årene markert seg internasjonalt med forskning på hvordan stater kan redusere reguleringsbyrde på en kunnskapsbasert måte – og hvorfor mange land mislykkes. Spørsmålet er ikke bare hvorfor mengden av reguleringer vokser, men hvordan vi kan bremse denne overdrevne veksten av politikk. Hvordan kan vi styrke forvaltningens evne til å håndtere presset og utvikle reguleringer som supplerer og ikke motvirker hverandre? Hvordan går vi fra ad hoc‑kutt og symbolpolitikk til faktisk, målrettet reduksjon av unødvendig regulering – uten å svekke rettssikkerhet, kvalitet eller politiske mål?
Dette setter Steinebach søkelys på i sin forskning. Han vil også vise hvordan kunstig intelligens kan bidra; gjennom å analysere store mengder politiske beslutninger og avdekke mønstre som ellers er usynlige. Steinebachs perspektiver kan være svært nyttige for alle som jobber med regelverksutvikling og forvaltningspolitikk i en tid der kompleksiteten øker og kapasiteten presses, og hvor mange er opptatt av å effektivisere offentlig sektor.
Nærmere om foredragsholderen: Yves Steinebach er professor i statsvitenskap ved universitetet i Oslo. Hans primære forskningsinteresse er effektivitet i offentlige ordninger og institusjoner. Han leder nå et forskningssamarbeid mellom fem europeiske universiteter om "Sustaining Public Administration in Advanced Democracies”, finansiert av Europakommisjonen.
Forberedt kommentar: Tonje Rønneberg Ruud er lovrådgiver i Lovavdelingens enhet for offentlig rett, og har lang erfaring både med utarbeiding av JDs egne lovforslag og bistand til andre departementers lovarbeid. Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet er regjeringens juridiske ekspertorgan. Avdelingen har bl.a. et overordnet ansvar for teknisk kvalitet i lovgivningen, og bistår andre departementer i deres lovarbeid gjennom råd og synspunkter på utformingen av nye lover og endringslover.
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på møtene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et møte for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem. Sjekk hvilke institusjoner som er medlemmer her.

Nyttårsforedrag:
Hvordan vet man at politikken virker? Erfaring og utfordringer med kunnskapsbasert forvaltning
Torsdag 12. februar kl.16:30-1800
Påmelding her
Det er et sentralt prinsipp i forvaltningen at beslutninger skal tas på et best mulig faglig grunnlag. Blant annet har det mye diskuterte «skattelotteriet» aktualisert spørsmålet om kunnskapsgrunnlaget i politikk og forvaltning og betydningen av kontrollerte randomiserte studier. Men hvordan vet man egentlig om offentlige tiltak virker, og hvordan kan slik kunnskap tas i bruk? I dette medlemsmøtet ser vi nærmere på erfaringer med å systematisk analysere virkningene av ulike tiltak på bistandsfeltet. Hovedinnleder for medlemsmøtet er Håvard Mokleiv Nygård. Han er direktør i Avdeling for kunnskap og innovasjon i NORAD og har tidligere jobbet som seniorforsker i PRIO.
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på møtene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et møte for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem. Sjekk hvilke institusjoner som er medlemmer her.

Årsmøteforedrag:
Forvaltningsloven 2025 – forvaltningspolitikk eller forvaltningsrett?
Onsdag 18.mars kl.16:30
Den opprinnelige forvaltningsloven ble vedtatt i 1967. Loven knesatte en rekke sentrale saksbehandlingsregler som vi i dag ser på som selvsagte rettssikkerhetsgarantier i forholdet mellom forvaltningen og private aktører. Forvaltningslovens regler er navet som all forvaltningsvirksomhet og vedtaksfatting dreier seg rundt og må ta hensyn til. Omfattende samfunnsendringer - med tilhørende reguleringsbehov - dannet bakgrunnen for nedsettelsen av forvaltningslovutvalget i 2015. Utvalgets utredning ble lagt frem i 2019 som NOU 2019: 5, og ny forvaltningslov ble vedtatt i 2025. Det tas sikte på å sette loven i kraft 1. juli 2027. Inge Lorange Backer ledet utvalget som la frem forslaget til ny forvaltningslov. I kveldens foredrag får vi innsikt i noen av de mest sentrale spørsmålene den nye loven svarer på:
Hvilke sentrale forvaltningspolitiske spørsmål gir den nye loven svar på?
Hvordan har lovgivningsprosessen vært?
Hvilke svar gir loven på spørsmål om digitalisering, habilitet, klage, sakskostnader og ugyldighet?
Om foredragsholderen:
Professor emeritus Inge Lorange Backer ble slått til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for sin samfunnsnyttige innsats i 2024
(https://www.kongehuset.no/nyheter/utnemning-til-st-olavs-orden-26-09-2024)
Backer ble jurist ved Universitetet i Oslo i 1972. Han begynte sin karriere i Lovavdelingen og Miljødepartementets avdeling for forurensningssaker, før han tok doktorgrad og ble professor og etter hvert leder av Institutt for offentlig rett.
Fra 1995 til 2008 ledet han Lovavdelingen, før han gikk tilbake til universitetet.
Han har gjennom sin karriere ledet en lang rekke lovutvalg, senest Forvaltningslovutvalget.
I 2025 ble han gjenoppnevnt av Stortinget som setteombud for sivilombud Hanne Harlem frem til 1. februar 2028
Alle ansatte i virksomheter som er institusjonsmedlemmer, kan delta på møtene våre. Hvis virksomheten din ikke er medlem, kan du likevel melde deg på et møte for å vurdere om du ønsker å bli enkeltmedlem. Sjekk hvilke institusjoner som er medlemmer her.

Hvordan kan norsk politikk og forvaltning møte en mer uforutsigbar verden?
Torsdag 10. september kl. 16:30-18:00
Dette medlemsmøtet vil sette søkelys på strategisk fremsyn som verktøy for bedre beslutninger i en tid preget av kriser, raske endringer og økende usikkerhet. Fremsyn er et paraplybegrep for ulike metoder som skal gjøre planer og beslutninger mer robuste mot slik usikkerhet.
Daglig leder i Bellona og tidligere Stortingsrepresentant for Venstre Sveinung Rotevatn, vil innlede om en fersk rapport fra Teknologirådet som fremhever behovet for å planlegge for flere mulige fremtider – ikke bare den mest sannsynlige. Sammen med flere andre eksperter fra akademia og forvaltningen har Rotevatn deltatt i en ekspertgruppe for strategisk fremsyn ledet av Teknologirådet. Med utgangspunkt i den ferske rapporten blir det diskusjon om hvordan fremsyn kan bidra til mer robuste politiske valg og en forvaltning bedre rustet for det uventede.
Vi har bedt Jakob Graabak gi en forberedt kommentar. Han har tidligere jobbet som framsynsdirektør for en KI-fokusert tenketank i Brussel, se denne rapporten om mulige KI-framtider. Han er nå direktør for fred- og sikkerhetsprogrammet til Effective Institutions Project, en amerikansk organisasjon som rådgir filantroper om donasjoner i skjæringspunktet mellom teknologi og politikk.
Velkommen til et aktuelt og fremtidsrettet møte torsdag 10. september kl. 16:30!
Påmelding til møtet her: https://www.nafnet.no/event-details/hvordan-kan-norsk-politikk-og-forvaltning-mote-en-mer-uforutsigbar-verden