Sentralforvaltningen i krisetider

Det er blitt hevdet at Grunnloven ble skrevet med tanke på normale forhold og ikke kriser. Tilsvarende kan det synes som sentralforvaltningens organisasjon og arbeidsform virker på sitt beste når det ikke er tidsnød og brannslukking som dominerer.

Alle synes enige om at regjeringens samlede arbeid bør skje i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og samtidig på forsvarlig måte. I krisetider kan dette være spesielt viktig. Alternativt vil vesentlige hensyn kunne bli skadelidende, enten man isolert sett lykkes med selve krisehåndteringen eller ikke.

På dette medlemsmøtet retter vi søkelyset mot denne tematikken, eksemplifisert ved koronakrisen. Mange har konkludert med at Norge håndterte krisen på en god måte, i hvert fall i det store og hele. Andre har problematisert dette, blant annet ved å vise til at det ennå ikke er satt to streker under de samlede kostnadene (målt i penger, men også i tapt utdanning, mentale helseskader, etc.). Atter andre har ment å kunne påvise regelrette lovbrudd i myndighetens valg av virkemidler i krisehåndteringen, og det er blitt satt spørsmålstegn ved forsvarligheten i viktige aspekter ved forvaltningens arbeid. På møtet spør vi, hva kan vi lære, og hva må på plass for å stå bedre rustet neste gang?

Til å diskutere denne problemstillingen har vi fått med oss to innledere:

Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet

Nakstad har doktorgrad i intensivmedisin fra Universitetet i Oslo og er spesialist i indremedisin og lungesykdommer. Han er også utdannet jurist med lederutdanning fra utlandet og fra Nasjonalt topplederprogram.

Hans Petter Graver, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Graver er cand.jur. fra 1980 og dr. juris fra 1986. Etter å ha arbeidet i Forbruker- og administrasjonsdepartementet og hos Regjeringsadvokaten ble han professor i 1993. Han var dekan ved Det juridiske fakultet 2008-2015.